Migrene

Legemidler mot migrene omfatter preparater som brukes for å lindre eller forebygge hodepineanfall karakterisert ved intens, ofte pulserende smerte, som kan være ledsaget av kvalme, lys‑ og lydsensitivitet. Denne kategorien retter seg mot ulike faser og typer migrene: akutte angrep som trenger rask lindring, og hyppige eller alvorlige anfall der forebyggende behandling vurderes. Produktene her er utviklet for å dempe de fysiologiske prosessene som fører til smerte og de tilhørende symptomene, og de varierer i virkningsmekanisme, effektstyrke og egnethet for individuelle pasienter.

Mange bruker disse legemidlene for å stoppe et migreneanfall så raskt som mulig når symptomene begynner, andre velger dem ved lettere eller mer moderate anfall for å redusere behovet for intensiv smertelindring. Noen preparater er spesielt egnet dersom kvalme eller oppkast gjør det vanskelig å behandle med tabletter, fordi de finnes i form av nesespray eller injeksjon. I tillegg finnes det medisiner som tas regelmessig for å forhindre at anfall opptrer, eller for å redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfall over tid.

Innenfor kategorien finner man flere ulike typer virkestoffer. Triptaner er en sentral gruppe og brukes ofte ved moderate til sterke migreneanfall; kjente eksempler på virkestoffer i denne gruppen er sumatriptan, rizatriptan og zolmitriptan, som i handelsnavn kan være kjent under navn som Imitrex, Maxalt og Zomig. Andre tilnærminger inkluderer smertestillende og betennelsesdempende midler (NSAIDs), kvalmestillende som kan lette opptak og effekt av orale preparater, samt enkelte eldre typer medikamenter som kan benyttes i bestemte situasjoner. Forebyggende behandling kan omfatte andre legemiddelklasser som bleks for å redusere angrepshyppighet hos dem med mange tilbakevendende anfall.

Preparaten i denne kategorien leveres i flere forskjellige doseringsformer for å møte individuelle behov. Tabletter og filmovertrukne tablettvarianter er vanlige for personer som kan svelge og holde på væske; dessuten finnes det smeltetabletter som virker raskere ved å gi opptak gjennom slimhinner. For rask effekt eller ved oppkast finnes nesespray og subkutan injeksjon som alternativ. Valg av formulering påvirkes ofte av hvor raskt symptomene utvikler seg, om pasienten har kvalme, og personlig preferanse for administrasjonsmåte.

Sikkerhetsprofilen varierer mellom de ulike legemidlene, og bivirkninger kan omfatte tretthet, svimmelhet, ubehag i brystet eller gastrointestinale plager avhengig av preparat. Noen medikamenter er ikke egnet for personer med spesielle underliggende tilstander, og regelmessig bruk over lengre tid kan i enkelte tilfeller gi tilbakevendende hodepine kalt medikamentoverbrukshodepine. Informasjon om anbefalt bruk, mulige bivirkninger og kontraindikasjoner følger produktdokumentasjonen, og eventuelle spørsmål om egnethet bør avklares med helsepersonell eller apotek ved behov for veiledning.

Når forbrukere vurderer hvilket legemiddel som passer best, ser de ofte på hvor raskt det virker, hvor lenge virkning varer, hvordan det tas, og hvilke bivirkninger som er vanlige. Andre praktiske hensyn kan være hvor ofte et preparat kan tas i løpet av en periode, om det finnes i en form som er enkel å bruke ved kvalme, og om det egner seg for sporadiske eller hyppige anfall. Informert vurdering baserer seg gjerne på tidligere erfaringer med behandling, råd fra apotek eller helsepersonell, og på opplysninger om hva som er tryggest ut fra individuell helsesituasjon.